TROMSØ WORKSHOP
AV: KAJA BRATT BAKKA, AURORA GYTRE, VICTOR CARLSSON, OTTO KORNHUBERS
HØST 2021, AHO, (61 133) SYSTEMER - NATURLABORATORIUM



OPPGAVEN
Krekling (Empetrum nigrum) er en stadig økende trussel for artsmangfoldet i nord. Høsten 2021 gikk turen til Tromsø og landskapsarkitekturlinjen ved UiT. Som et testprosjekt for universitetets fremtidige landskapslaboratorium fikk vi i oppgave å eksperimentere med hvordan estetiske og økologiske prinsipper kan kombineres. Dette utforsket vi gjennom et på-stedet prosjekt ved Ramfjordmoen utenfor Tromsø, med hovedfokus på kreklingen.

ET NATURLIG REGNBED I NORDGjennom registreringer og jordprøver oppdaget vi at små høydeforskjeller i terrenget skapte små vannansamlinger og ulikheter i jordkvalitet og vegetasjonen som vokste. Der hvor terrenget skapte små fordypninger ble jorden sur, noe kreklingen trives dårlig med. Disse små mikrohabitatene ga dermed grunnlag for andre arter til å slå rot. I et søkk i terrenget dannet vi derfor et slags regnbed. De allerede eksisterende mose- og lavartene som hadde vokst til på stedet ble omkranset med et nytt belte. Beltet skulle fungere som en buffersone for å hindre kreklingen i å spre seg videre inn på stedet. I buffersonen ble kreklingen brent, og jorden ble vendt. Videre ble det tilført gjødsel, og frø av stedegne arter ble sådd. Slik bidro prosjektet til å verne om de eksisterende artene og individene, samtidig som det økte biodiversiteten i det ellers kreklingdominerte landskapet.

Bildet til høyre viser det nyplantede regnbedet i 2021, mens bildet under er tatt i 2022. Utviklingen viser at både nye og allerede etablerte arter og individer trives, og at kreklingen har holdt seg utenfor bufferen.